Stadig flere studerer fag via nettet. Denne tendensen vil sannsynligvis bare øke, skal en tro eksperter som Morten Flate Paulsen som er professor i nettbasert utdanning. Nettstudier tilbys av mange aktører i Norge, alt fra private institusjoner som NKI, BI og Helsehøyskolen, til offentlige aktører som universiteter. Er dette en undervisningsform som bare passer for andre, tenker du kanskje, eller kan jeg også prøve meg på dette?
Lenge var internett vanskelig tilgjengelig for mange. Både fordi en kanskje følte seg mindre ”teknisk flink”, men også fordi internett ikke var allemannseie. Mye har skjedd over de siste årene. For det første er det stadig flere som har høyhastighets internett hjemme. I tillegg er teknologien på nettet blitt langt mer brukervennlig enn tidligere. Man snakker om ”web 2.0” som det brukerorienterte internettet. Dette gjenspeiler seg også på mange av nettskolene som finnes i Norge.
En travel livssituasjon og det faktum at du kan utdanne deg til nesten hva du vil på nettet, også høyere utdannelser som bachelor- og masterstudier, gjør at snittalderen på nettstudenten i de senere årene har sunket. Nå er den gjennomsnittlige nettstudentene kvinne over 25 år, gjerne med små barn hjemme. Grunnene til dette er nok mange, men en særlig viktig grunn er at nettstudier gir en stor grad av fleksibilitet.
Enten du er i jobb, har små barn eller har andre forpliktelser vil nettstudier ha åpent hele døgnet, slik at du kan tilegne deg kunnskapen du trenger akkurat når du selv måtte ønske. Du slipper lang reisevei, i alle fall om du har tilgjengelig datamaskin og internett tilkopling hjemme. Skolen er tilgjengelige døgnet rundt, hver eneste dag i året. Dermed har du mulighet til å studere, løse oppgaver og sende inn spørsmål og besvarelser utenom vanlig norsk arbeidstid. Gunstig om du for eksempel bor eller er på reise i utlandet. Det kunne vært tungvindt å forholde seg til norske tidssoner om du midlertidig bor i California eller i Thailand.
Enkelte nettskoler, deriblant Helsehøyskolen sin nettskole, Qybele, tilbyr også egne chat- og diskusjonsgrupper med studenter på samme kurs eller studieretning. Du får altså et samhold med dine medstudenter som om du fysisk satt i samme forelesningssal, og du kan samarbeide med medstudenter i samme situasjon. Noen mener også at det faktisk blir lettere å kontakte veileder (alle studenter har faktisk en egen veileder) som nettstudent enn som tradisjonell student.
I selve studiet vil en nettstudent typisk bruke en kombinasjon av nettbasert undervisning ved siden av lærebøker. Mange ser for seg nettstudiet som et ensomt løp. Selvfølgelig kan det føles uvant å være student og mangle samværet med de andre i pauser og på fritiden, så derfor er det for nettstudenten ekstra viktig å være motivert. Nettet krever egeninnsats, men dette betaler seg i at nettstudenten tradisjonelt sett presterer bedre enn den tradisjonelle studenten. Ikke bare stryker de sjeldnere, men de får også bedre snittkarakter. De er mer engasjerte og fornøyde, og gjør det ofte bedre enn andre studenter når det gjelder akademiske utfordringer. De har bedre orden og reflekterer mer over læringsprosessen.
Når det er sagt, er det med web 2.0 i langt større grad enn tidligere mulig å sitte alene, kanskje geografisk sett langt unna, og allikevel føle at en faktisk sosialiserer med andre studenter. Dette er mulig blant annet via chat, forum og virtuelle kollokvierom. Det er ikke alle nettskoler som har et like oppegående ”nettsamfunn”, men Encefalons nettskole, Qybele, har dette som et satsningsområde. Les mer om Qyble.
Helsehøyskolen ••• Pb. 3922 Ullevål stadion ••• 0806 Oslo ••• Tlf +47 22 18 03 12 ••• info@helsehoyskolen.no